Versuri

Strasnic Neamul Meu

De m-apasa ganduri negre,
si m-arunca-n grele patimi
ma gandesc la ce a fost;

Iar stramosii-mi vin aproape
si-mi arata ca in viata
totusi inca am un rost;

De-a cladi din vechi ruine,
din cenusa veacurilor,
din trecutu-ndepartat,

Scutul nou si sabia tare,
ochii oteliti si aprigi
ca si bratul ne-nfricat;

Umbre-mi sar in ajutor
si dintr-un copil, farama,
acum cresc un vrajitor.

Ref: Cu doar o simpla vorba,
cu mana-mi catre cer,
scol din morti
strasnic neamul meu.

Peste Bucovina-ntreaga
sufla-acum chemarea noua
sub stindard cu cap de lup,

Inaintea ostii stranse
neinfrante pe vecie,
trebui-va ca sa lupt;

Si de-o fi sa cad ucis,
sufletu-mi va dainui
in orice razboinic vis.

Tara De Dincolo De Varfuri De Brad

Un vis din vremuri de demult
Ce nu-ndrazneam a-l visa
Ma urmareste si-mi fura inima.

E tara de dincolo de varfuri de brad
Dulcea Bucovina,
Neamul meu stravechi si sangele meu.

Multi au incercat
Sa o patrunza -
Suflarea-i racoroasa le-nfioara inima

Nimeni nu poate asculta
Cantecul paraielor
Ce cad din munte si al codrilor.

Luna Preste Varfuri

Preste varfuri luna trece
Si se-ascunde-n cate-un nor,
Ma imbratiseaza rece
si fuge cu al meu dor.

Pe sub cetine de brad
pe sub codri, pe carari,
luna si-a ei raze albe
fac naluci si aratari

Numai una-i cea mai draga
dupa care-alerg de zor
cand s-o prind s-o strang in brate
luna fuge iar in nori.

Ostenit de-atata fuga
cat hodina pe-un pietroi,
insa luna reapare -
licurici in juru-mi roi.

Aripe de-ndata-mi pun
si cu foc m-arunc spre stele
sa prinz luna rece-n zboru-i,
sa prinz dragostele mele.

Bucovina, Inima Mea

Bucovina,
Inima mea!

Sunt Munti Si Paduri

Sunt Munti Si Paduri

Vant din miaza-noapte incepe sa sufle,
Chiar cerul isi schimba culoarea
Nici orizontul nu mai exista,
Iar eu sunt acum doar o umbra;

Hotarele astui tainic taram
Nu sunt pentru mine oprelisti;
Pustia-nghetata in neguri si-n vant -
Palatu-mi de ceti si tristete;

Secoli s-au scurs de la voievozi
Iar tara lor e-acum doar parere
Din gandurile mele rasar alti viteji
Ce-or avea iar o faima cumplita.

Sabia luce si platosi scrasnind
Incant-acum duhul batranului,
martor prin timpuri si-n vraji iscusit
cand piatra-n afund, cand soim in vazduh;

Chiar daca sufletul lui e liber,
El sta doar pe creasta muntilor-nalti,
Cu mainile-ajunge sus la cer
Iar nourii se misca dupa cantecul sau.

In rune, de stii, poti deslusi
Epoca mandra ce sta sa vina,
Sunt munti, paduri, ape si nouri,
In veac eu voi fi batranul.

Vinterdoden
versuri scrise de catre Vanargandr, din formatia norvegiana Helheim si folosite cu permisiunea lui

Tiden er kommet som engang var fortalt
der menneskets verden i sorg skal bli lagt
Tre kalde vintre legger sin bleke arm
rundt Mannheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone
setter sprekker i dødens frosne krone
Sulten venter verden derunder
forbi porten og Hels ulvehunder
Fra en verden av evig fortapelse
til en annen med bøddelens fortatelse

En hyklersk strid blant levninger
fortapt i vinterdød
graver åpne på snøen så blodrød
Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd
spunnet blir nornenes skjebnesbånd
Lagt i frossen aske

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet
Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet
Så trist alt er- det sørgelig fortalt
Farvel- en tom evighet, alt er forfalt

Tid er ei tid her mer
Liv er ei liv noensted
Et øye kan ei som et øye se
Forsvunnet er alt folk og fe
Hører ei en vissen tone mer
Sanser intet, føler intet
Vinterdøden flere hundre dager lange
tok alt.. men vent..